NEDBRYTNING AV HYDROGENPEROKSID
I ren form og ved lav pH er hydrogenperoksid et relativt stabilt kjemikalie. Nedbrytning oppstår når hydrogenperoksidet blir forurenset av for eksempel metaller. Nedbrytningen akselereres av varme, høy pH, organisk materiale, smuss og andre forurensinger.
Homogen nedbrytning
Når hydrogenperoksid forurenses av visse metallsalter kan en meget rask nedbrytning oppstå selv om det er snakk om små mengder forurensing (noen få ppm kan være nok). Dette kalles for homogen nedbrytning og gjelder for eksempel salter av kopper, krom,
jern, vanadium, volfram, molybden, sølv og metaller fra platinum gruppen. Dekomponeringen er en kjedereaksjon hvor metallioner er suksessfullt oksidert
og redusert. PH-en vil også spille inn på hvor fort nedbrytingen skjer.
Heterogen nedbrytning
Heterogen nedbrytning kalles den iblant meget raske nedbrytningen som oppstår når hydrogenperoksid kommer i kontakt med objekter som ikke er oppløselige. Den opptrer ved kontakt med praktisk talt alle materialer, men nedbrytningshastigheten varierer
kraftig. En må derfor være nøye ved materialvalg og konstruksjonsanvisninger. Jern, mangan, kobolt, nikkel, bly oksid, osmium, iridium, palladium, rhodium sølv, gull og platina er blant de mest aktive katalysatorene for nedbryting av hydrogenperoksid.
pH
Stabilisert hydrogenperoksid vannløsning har en pH-verdi mellom 0,5 og 2,5. I dette intervallet er løsningen meget stabil. Særlig høyere pH, men også lavere har en negativ innvirkning på stabiliteten, hvilket øker nedbrytningshastigheten.